Jeg vil ikke ha noe med deg gjre




Da har alts min tidligere elskede av-vennet meg p Facebook. Det er jo ikke til komme bort fra at det i vre dager er et sterkt signal. Jeg vil ikke ha noe med deg gjre, leser jeg i det lille klikket.

Det er ikke s lenge siden det ble slutt. Det var jeg som ville ut, og forklarte det s godt jeg kunne, men uten noen tvil. Den romantiske biten var for min del rett og slett bare over - uansett hvor mye annet fint vi delte sammen. Vi snakket masse, og han mente at det hjalp hans sorg hre s mye som mulig av mine tanker.

En stund s det ut til at vi begge nsket komme gjennom den vonde og rare fasen og se om vi kunne beholde noe av vennskapet. S fikk han rd fra andre om holde seg unna, og stilnet helt. Forrige uke fikk jeg en kort mail for si fra at han kommer for hente de siste tingene sine, uten hei og hilsen.

Det er ikke til komme bort fra at han er min beste venn, og det er tragisk at vi ikke fungerer sammen lenger som par. Men det er ikke rettferdig for noen parter krampaktig fortsette et forhold med noen man ikke har lyst til kysse lenger, ikke har lyst til ligge med lenger.

Overraskende er det vel egentlig ikke at han velger kutte kontakten. Men trist likevel. Jeg m bare respektere at han m gjre det han fler er ndvendig for komme seg p beina og komme seg videre. Kanskje han er gtt forbi sorgen og over i en fase med bitterhet og sinne. Kanskje det er sunnere for ham. Kanskje jeg bare br vre glad p hans vegne, og prve ikke ta det personlig. Jeg er jo tross alt the bad guy her, s jeg har ikke s mye jeg skulle sagt.

Det er ikveld han kommer for hente ting, flankert av en kamerat - for brehjelp, og kanskje ogs for moralsk sttte. Lurer p hvordan det blir se ham igjen.

Lurer p om det er mrke og hat i ynene som pleide vre s varme.


Bilde fra Internetten

Pill rttent




P tide rydde i kjleskapet igjen, gitt.
Jeg kaster for mye mat. Masse, masse mat.

Det ville vre logisk hvis det var slik at jeg kastet mer mat n som jeg er alene enn da jeg var en kjreste, men slik er det faktisk ikke. Jeg spiser mer enn gjerne restemat, nemlig. Null problem.

Men noen ting bestr, uansett siviltilstand. For eksempel min ikke-eksisterende evne til planlegge fremover. Mine blitz-handleturer nr sulten allerede str ganske hyt i halsen. Mine inspirerte angrep av sunnhet, som frer til impulsive innkjp av grnnsaker og gresk yoghurt, som blir stende og langsomt rtne for seg selv i kjleskapet.

Mange syns det er vanskelig lage mat til en, men stort sett blir jeg riktig glad hvis jeg har laget dobbel porsjon, og kan spise det samme to dager p rad. Eller eventuelt fryse ned en porsjon. Ahh, for en helt Forrige uke-meg blir for Idag-meg hvis jeg loffer litt slapp og sur hjem fra en hard dag p kontoret, og oppdager at jeg har vrt smart nok til fryse ned en fylt paprika.

Men maten hoper seg opp, dessverre. Jeg kjper for mye, kjper dobbelt fordi jeg ikke visste at jeg hadde, stabler kjleskapet ulogisk slik at ting blir gjemt bort bak og under, og rett og slett bare glemmer at maten fins.

Det er nok masse lure triks lre - som kjpe ferdig oppkuttet brd og ha i fryseren. S er det bare poppe dem i brdristeren nr man fr lyst p en eller to skiver, istedet for at hele brdet ligger og mugner. Genialt. Men det er vanskelig trikse seg forbi en rotete personlighet.


(Bildet er lnt fra Internetten.)

Truse og raggsokker




Denne helga har jeg faktisk vrt overraskende lite alene. Det har vrt restaurant og bytur og shopping og fest og kaffebesk med XBox, og s mye at jeg til slutt syns det var riktig deilig komme hjem og bare ha det stille.

Noe som er virkelig fint ved bo alene, er at nr man liksom er ferdig med en hendelse og en dag, s kan man virkelig bare skru helt av. Snuble inn dra hjemme midt p natta, uten mtte tenke p om man forstyrrer og vekker noen. Nynne for seg selv, eller bare grynte litt og vre sur, hvis det var det humret man skulle vre i. Ikke mtte fortelle hvor man har vrt og hvor og med hvem. Ikke mtte lure p hvor vraka man ser ut eller hvor tullefull man virker. Fikse litt mat uten vre redd for slamre p kjkkenet. Generelt ikke bruke en kalori p diverse sosiale hensyn.

N hres det jo ut som all omgang med andre mennesker er et slit, og det er jo ikke helt sant, men jeg er nok en som bruker ganske langt over gjennomsnittet med energi p det vre hyggelig. Ikke fordi det vre hyggelig i seg selv er s tungt, men nr andre mennesker er tilstede, er radaren min s til de grader skrudd p, og jeg observerer og funderer og analyserer og tolker i overkant mye nr jeg prver ta hensyn til andre mennesker.

Det kan man bli sliten av. Eller eventuelt feile totalt i, hvis man da er i midnattsmodus og har brukt opp all energien sin for dagen, og bare vil loffe rundt i leiligheten i truse og raggsokker og gumle p en plsebit.


(Bilde fra Internetten.)

Kvinner under angrep




S er det alts voldtektsblge i Oslo igjen.
Det de kaller en blge, men som stort sett ser ut til vre en jevn opptrapping.

Engasjerte folk spretter opp som sopp og byr p hjelpsomme meninger, og blant de mest populre er "men jenter m jo skjnne at de ikke kan g alene ute nr det er mrkt." Som om det er helt greit at det er farlig. Ikke viktig. Det viktigste er liksom ikke UTSETTE seg for denne faren.

"Kan dere ikke bare g to og to, da?" s jeg nettopp noen kommenterte. Samme fyren mente at jenter ogs mtte drikke mindre for beskytte seg selv.

Da blir det alts slik at jenter kan ha det s moro de vil - bare de ikke drikker s mye, hvor de vil - s lenge det er i en bred gate med andre mennesker, og nr de vil - s lenge ikke det er etter mrkets frembrudd. Vi skal alts legge begrensninger p vre liv, p hvordan vi beveger oss og kler oss, vre avhengig av eskorte, bruke masse penger p taxi, alltid vre engstelige og p vakt, og passe p at ikke vi LAR noen voldta oss.

Jeg syns det er grusomt at fokuset s lett svinger denne veien, bort fra det som virkelig er saken. Det er ikke lettkledde, fulle kvinner som er problemet. Problemet er at det er noen jvler som gr rundt og OVERFALLER lettkledde, fulle jenter. Ikke bare lettkledde, heller, og ikke bare fulle. Kvinner er under angrep.

Hvis noen parkerer en bil i et drlig nabolag, og den blir stjlet, kan man godt si at eieren var litt dum som parkerte akkurat der, men det er like fullt begtt et lovbrudd! Noen stjal en bil. Det burde ikke spille noen rolle hvor den var, hvor fin den var, om den var lst eller ei. Noen har gjort seg til TYV. Det var ikke eieren av bilen som gjorde tyven til en tyv.

Realistisk m man jo vre, dessverre. Slik er verden, slik er Oslo, og X antall idioter uten et fnugg av respekt for kvinner vandrer rundt i byen min og gjr den til sin, slik at jeg blir tvunget til leve p deres premisser. S jeg har tatt selvforsvarskurs, og jeg eier bde forsvarsspray og overfallsalarm. Men det hadde vrt godt se at det opprinnelige bldende sret i samfunnet bli behandlet, heller enn sende alle kvinner ut for kjpe plaster.

Jeg syns fulle mennesker skal kunne sjangle hjemover midt p natten - splitter nakne, om de s vil - uten at noen skal f lov til rre dem. Det er ikke de som gjr noe galt.

NEI, jeg er ikke p slankekur




Hver gang jeg ser min mor, insisterer hun p at jeg har gtt ned i vekt. Det er underlig fenomen, som aldri er basert p noen som helst sannhet.

Jeg har aldri vrt spesielt lubben, men har gode former og ganske brede hofter. Bare kvinnelig og fint, syns jeg selv. For min mor, som er nrmest sykelig opptatt av utseende og inntrykk, tror jeg det vre slank/ha gtt ned i vekt nesten det er det fineste komplimentet hun kan gi noen. Uansett om det er sant eller ikke.

S selv nr jeg ikke har gtt ned et gram, m hun ppeke hvor slank jeg ser ut. Antakelig er det fordi hun har lyst til si noe hyggelig til meg, og ikke helt vet hvordan. Og s blir den klnete kjrligheten konvertert til dette rare overflatefokuset. Som igjen smetter rett inn og legger seg p bra av mine gamle inngrodde issues om ekstrem forfengelighet og perfeksjonsangst som hun har lesset p, og som jeg mysommelig jobber med skrelle av.

Faktisk HAR jeg n omsider gtt ned et par kilo, og selv om jeg er litt usikker p hvor godt det faktisk synes, m jeg n plutselig innrmme at hun har rett nr hun skryter av meg. Og s m jeg fortelle at det er fordi jeg har lagt om kostholdet. Og s begynner det... NEI, det er ikke en slankekur. JODA, man gr ned i vekt av frre karbohydrater. NEI, det er ikke vekten som er viktig. NEIDA, jeg syns ikke det er vanskelig og tungvint. NEI, det er ikke en slankekur, det er en langsiktig livsstil. JO, jeg har gtt ned i vekt. NEI, jeg er ikke p slankekur. NEI TAKK, jeg har ikke lyst p kake. NEIDA, jeg er ikke p slankekur, jeg har bare kuttet ut sukker.

Det er jo vanskelig finne en kvinne som ikke ville syns det var helt greit miste en kilo eller to, men nedgangen i vekt var for min del egentlig bare en bivirkning av det nye kostholdet. Jeg har aldri tenkt p det som noen slankekur. N hper jeg bare media snart skal bli lei av bombadere frem og tilbake over lavkarbo-begrepet, s vi alle bare kan finne ut hva som funker best for oss selv...

(Bildet er fra Internetten.)

Pisking er ok




Jeg har begynt drikke kaffe!
Det er en veldig voksen ting, alts. Fr jeg vet ordet av det, har jeg sikkert begynt spise fisk og kjre bil og poppe ut unger ogs ...

Det m innrmmes at ikke alle vil kalle min kaffe for kaffe, i og med at den er mild og snill og pysete og bestr av ganske nyaktig 1/4 kremflte. Og har en sukett i seg.

Men for meg, som ikke har noe bedre ord for det, er det kaffe. Drukket litt langomt og forsiktig - fordi min lave toleranse for koffein ellers vil etterlate meg ganske dirrende i kroppen og statisk i hjernen. Og lpende p toalettet, ikke minst. Tffe greier for magen, kaffe.

Men jeg setter pris p varm drikke - spesielt n p hsten - og utvider n alts te-repartoaret med denne kaffevarianten. Det fles helt klart bedre se regnet piske mot vinduet nr man har hendene rundt en kopp med noe varmt og stt drikke.

Det er liksom ikke bare regn nr det pisker slik. Vanlig vertikalt regn fles ofte trist eller melankolsk. Dette er hardt og agressivt, og nesten horisontalt. Regn med snert.

Men regn er ok. Vind er ok. Pisking er ok.
S lenge man er varm i ganen og halsen og magen, og ikke trenger g ut i det enn.

(Bilder er lnt fra vr venn Internetten.)

25-39! Hurra!




Der oppdaget jeg aldersknappene verst p forsiden til blogg.no, gitt! S lurt! Dette gjr jo bloggleseopplevelsen mye bedre!

Plutselig fr man ganske automatisk filtrert inn en strre andel innlegg som er relevante og interessante. Det er sikkert mange 13-ringer som er bde oppegende og velformulerte, men jeg vil pst at en temmelig stor prosentandel av dem stort sett er mer opptatt av si noe enn ha noe si...

Mot mrketid




Jeg sto opp i mrket idag. Litt forvirret sjekket jeg klokka igjen, og joda. Det var frste gang i r jeg la merke til at vi gr mot mrketid. Frste instinkt var gjemme seg under dyna igjen.

Etter at jeg en gang i vr begynte sove med gardinene halvveis pne, har jeg flt at det var lettere st opp. Lyset som sivet inn om morgenen gjorde det liksom mer naturlig. Bde hodet og kroppen hadde lettere for akseptere at det var morgen og stopptid. N tenker jeg det blir hardere igjen.

Jajja, bare et halvt r til, n, s kanskje sola titter frem igjen.

Det er vel snart omstilling av klokker til vintertid ogs. Det gjr vondt i hjernen min hver gang. Av en eller annen grunn har jeg alltid fryktelig vanskelig for forst om man mister eller fr en time, og hvorvidt det blir lysere nr man str opp og aaaaargh, men jeg skal gjre en innsats:

Vi skal stille klokka MOT nrmeste sommer, og det betyr at vi stiller en time TILBAKE denne gangen, og dermed FR en time ekstra og skal st opp SENERE! Ja?

Puh. Tror jeg trenger en kopp te etter den kraftanstrengelsen...

(Bilder er lnt fra den allstore Internetten.)

Hsthelt




Idag fler jeg meg som en helt! Rett i ryggen, klar i hodet, full av vilje! Jeg kan klare alt! Jeg trenger ingen!

Marsjerte til jobb med hstluft i nese og lunger, og flte meg s utrolig levende. Overgangsrstidene, hst og vr, er s fulle av forventning. For meg er bde vinter og sommer en form for stillstand - vinteren med sin definite polstre-seg-mot-kulde-og-mrke-og-g-i-hi-faktor, og sommeren med sin vage flelse av uinnfridde forventninger. "Vi har lengtet oss hit hele ret, og s er DETTE alt?!" Men om hsten og vren er ting i bevegelse. Vi er p vei et sted. Akkurat som jeg fler om min egen person og mitt eget liv. Jeg fler meg som en vandrende hst. En glad og frisk og fargerik hst.

Fin er jeg ogs, med nylakkerte negler (med matchende tr, selv om ingen kan se det under hstbootsene), slips og hye hler. Jepp, det teller. vite at man ser bra ut, er en viktig del av selvflelsen. N er det jo faktisk slik at folk er ivrigere p tekkes pene mennesker, og det aner vi vel alle p et plan. En liten faktor p veien til suksess. Men pen ligger ikke bare i overflate, men i hvordan man frer seg, hva man utstrler. Den bermmelige karismaen.

Nysingle venner har til tider klaget over at en potensiell elsker ofte dukker opp nr de er p byen bare for ha det moro, og romantikk er det siste de tenker p. Er det ikke kanskje noe i hele deres vesen, nr de har denne innstillingen, som virker positivt og tiltrekkende p andre mennesker? En ro og trygghet - som kontrast til de flakkende og skende blikkene som sendes rundt i lokalet fra alle ensomme sjeler. De er komfortable med seg selv, slapper av og hygger seg. En slik person vil vi vel gjerne vre sammen med?

Selvsikkerhet er tiltrekkende. Jeg er tiltrekkende. Idag er jeg en helt!

(Bilder er lnt fra den allstore Internetten.)

Ensom sammen




Jeg slo akkurat opp med kjresten min gjennom flere r.
Det handlet kanskje ikke s altfor mye om ham, men heller det at jeg ikke har lyst til vre sammen med noen i det hele tatt n.

Perspektiv er en fin ting. Da vi var fra hverandre en stund i sommer, kjente jeg hvor lett jeg blir i kroppen og i hodet av bare vre meg og ikke vre to. Ikke trenge ta hensyn til noen i hverken daglige gjreml eller impulsive utflukter. Og det er lettere hndtere mine egne issues og mentale hikker nr jeg ikke m bruke masse energi p noen andres humrsvingninger og depresjoner.

Fra jeg var 15, har jeg stort sett vrt i forhold. Mesteparten av mitt liv, egentlig. En streng av lange forhold, med bare sm pauser p noen mneder her og der. En ny kjreste spretter opp som sopp fr jeg vet ordet av det - spesielt nr jeg egentlig ikke leter etter noen. Et par litt pinlige overlappinger har det ogs vrt. Hjertet og tissen har sin egen vilje?

P tross av min lange forholdskarriere er jeg faktisk ikke noen srlig god kjreste. Jeg er selvsentrert og egen, og trenger mye tid for meg selv. Orker ikke bo sammen med noen, eller la dem flytte for mye inn blant mine ting og mbler.

Det er merkelig hvor mye ensom jeg har vrt i forholdene mine. I starten p grunn av manglende evne p kommunikasjon. Senere, litt klokere, p grunn av manglende evne til forstelse - bde av seg selv og den andre. Denne gangen?? P grunn av manglende vilje.

Jeg liker ikke ordet singel. Jeg er alene. Og det er helt greit. Jeg tror det er riktig vre alene p dette tidspunktet. Sunt, faktisk.

Jo, det kan vre ensomt iblant, men det er det virkelig i et forhold ogs, nr det ikke stemmer helt.

Bedre ensom alene enn ensom sammen?


(Bilder er lnt fra den allstore Internetten.)

Les mer i arkivet November 2011 Oktober 2011
hits